Tålmodighet er en dyd

Rune og OlgaEtter snart to måneder i dansemodus, slår det meg hvor vanskelig det er å få noe til å se enkelt ut!

Denne gangen gjelder det cha cha cha. En dans som fordrer kvikt hode og kulelagre i hoftene. Personlig har jeg nok mer av det siste enn det første. Min dansepartner og trener gjør de mest grasiøse bevegelser og har nok et lite håp om at jeg skal kunne følge opp innvitten. Men det er ikke så lett. En ting er selve grunntrinnene, men så skal det settes inn i en koreografi som skal være spennende og seervennlig.

Dansen er sammensatt av forskjellige sekvenser, som isolert sett er overkommelig. Men så var det å huske når de forskjellige sekvensene skulle starte, hvordan overgangene var etc.

Da hender det at min skjønne trener utbryter :”Hva gjør du nå?” og siden jeg som regel ikke har noe godt svar på det, hender det at jeg trekker store veksler på frøken Divakovas tålmodighet.

Min også, forresten.